Én holdning eller én tanke rekker som regel ikke lenger enn seg selv.

2011 er godt i gang, og samtlige FHS-elever er kommet tilbake til Birkeland. Jeg må innrømme at starten på uka var alt annet en rosenrød. Det er ikke alltid like lett å forlate gamle venner og familie som du har brukt mye tid sammen med i juleferien. Jeg hater generelt nettopp det. Å forlate noen, eller å bli forlatt. Uanssett hvor kort eller lang tid det er igjen til jeg ser vedkomne igjen. Heldigvis gikk den sentimentale følelsen over etter noen dager, og jeg kunne igjen kjenne folkehøgskole-gnisten komme til meg :) Så resten av uka har jeg brukt mye tid sammen med verdens beste fhs-elever, for ikke å snakke om tidenes lærere. I tillegg til dette har jeg endelig fått overskudd til å forberede meg på fremtiden. Og det er deilig. Fremtiden føles ikke så skummel, uklar og ekkel nå som den har en tendens til å gjøre. Jeg har en tro på at mennesker blir tilpasset det som møter dem, til enhver tid. Det er ikke alltid tilpasningen er like velykket, men jeg kjenner det som om jeg noen ganger blir ikledt tro, pågangsmot og vilje for det som skal møte meg selv om jeg lenge ikke har følt meg klar til nettopp det. Det er som om jeg blir gjort klar når det nærmer seg.

Likevel tror jeg det er en del ting vi aldri kan bli ordentlig klar for eller klar over. Det er enkelte ting vi trenger å bli minnet på. Et eksempel på dette fikk vi se på onsdag da vi hadde en kulturdag der vi fikk servert et ganske nytenkende foredrag om fordommer og stereotypier. Noe jeg dessverre tror, og nærmest fikk bekrefet at vi er for bundet til. Vi har lett for å handle ut fra hva som gir oss størst vinning. Hvor mange “glemmer” å reise seg for eldre eller gravide på trikken? Hvor ofte er det ikke vi kjøper tre ekstra plagg på salg som vi egentlig ikke trenger, men som vi kjøper kun på grunn av prisen? Hvorfor er vi så sentrerte rundt “jeg” og ikke “vi”?

(kilde)

Det er vanskelig til tider, men ekstremt nyttig å tenke langsiktig. Virkelig langsiktig. Noe vi absolutt fikk prøvd oss på i dag, da vi lekte “president for en dag” i regi av Strømmestiftelsen. Da så vi hvor viktig det er å klare å ha dualistiske tanker. Én holdning eller én tanke rekker som regel ikke lenger enn seg selv. Det er med flere tanker i hodet på en gang, at ting virkelig kan ta fart og begynne å skje.